Vålerenga Fotball

Vålerenga Fotball (VIF) er en fotballklubb innen allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforening. Klubben har sin opprinnelse i bydelen Vålerenga på Oslos østkant, og har siden oppstarten i 1913 vunnet fem norske seriemesterskap og fire cupmesterskap.
Vålerenga har hatt to storhetsperioder, først på 1960-tallet og siden på 1980-tallet. På 1960-tallet var Vålerenga kjent for sine mange fargerike spillertyper og offensive spillestil, og fikk dermed kallenavnet «Bohemene». I neste storhetsperiode på åttitallet var imidlertid Vålerenga kjent for sin stramme defensive organisering, under ledelse av svensken Gunder Bengtsson ^[1].
Vålerenga spiller hjemmekampene på Ullevaal stadion. Vålerenga holdt tidligere til på Bislett stadion, kjent som «Leikegrinda» blant tilhengerne. Vålerengas supportergruppering heter Klanen og teller rundt 14 000 betalende medlemmer.
Nåværende trener Martin Andresen gikk fra å bli spillende manager til å bli spillende hovedtrener i august 2009 etter at den daværende hovedtreneren Tor Ole Skullerud trakk seg. Martin Andresen valgte å legge opp som spiller fra og med 2010 og gikk dermed over til en rolle som kun hovedtrener.
^{Historien til Vålerenga går tilbake til Fotballklubben Spark som ble stiftet i 1898. Dette var forløperen til Idrettslaget Spring som ble stiftet 29. juli 1913. Senere skiftet klubben navn til Vaalerengens Idrættsforening.
Vålerengen (klubbens tidligere navn) vant kretsserien i Oslo fire ganger før en nasjonal serie (Norgesserien) kom i 1937. I Hovedseriens debutår 1948/49-sesongen endte Vålerengen på 2. plass.
I 1965 vant Vålerengen 1. divisjon (nå Tippeligaen) for første gang, men de første gullårene kom på 80-tallet med tre seriemesterskap og ett cupmesterskap.
I 1990 rykket Vålerenga ned til 1. divisjon etter 14 sesonger i toppdivisjonen. Vålerenga var også nære ved å rykke ned til 2. divisjon i 1992-sesongen, men klarte å holde seg i den nest øverste divisjonen takket være en kamp mot Eik-Tønsberg på bortebane som endte 3-0. I 1994 returnerte Vålerenga til toppdivisjonen, men rykket ned igjen i 1996 takket være Stabæk i siste serierunde. I 1997 vant Vålerenga cupen og 1. divisjon og ble igjen forfremmet til Tippeligaen. I løpet av 90-tallet var Vålerenga bare noen få sesonger i den øverste divisjonen. I 2000 tapte Vålerenga kvalifiseringskampene (én hjemmekamp og én bortekamp hvor resultatene, totalt, avgjør) mot Sogndal og rykket ned til 1. divisjon. I 2002 var Vålerenga tilbake i Tippeligaen. 2003-sesongen var dårlig for Vålerenga, og de endte på 12. plass i ligaen, den såkalte kvalifiseringsplassen. I kvalifiseringskampene måtte Vålerenga slå Sandefjord for å beholde plassen. Resultatet var 0-0 i Sandefjord og 5-3-seier til Vålerenga i en dramatisk kamp i Valhall i Oslo.
Vålerenga gjorde det bra i 2004-sesongen og var en seriøs utfordrer til Rosenborg i kampen om seriegullet. Etter en nervepirrende finalerunde vant Vålerenga 3-0 over Stabæk i siste serierunde og fikk revansjert nedrykket i 1996, men de tapte ligatittelen til Rosenborg som vant 4-1 over Lyn. Vålerenga tok sølv etter å ha endt på samme poengsum og målforskjell som Rosenborg, men Vålerenga hadde scoret 12 færre mål i løpet av ligaen og Rosenborg vant serien.
På starten av 2005-sesongen så det ut som det skulle gå dårlig for Rosenborg, og at Vålerenga skulle vinne serien. Etter en sterk sesongåpning skulle det vise seg at «sensasjonen» Start, som nettopp hadde rykket opp til Tippeligaen, kunne gi Vålerenga kamp helt til siste spark på ballen i siste serierunde. De to klubbene byttet også på å lede serien underveis, helt til siste runde. 29. oktober så ut til å bli en thriller som året før, siden Vålerenga og Start hadde akkurat samme poengsum, men Start hadde en mye bedre målforskjell. Start skulle møte Fredrikstad hjemme mens Vålerenga skulle møte Odd Grenland borte. Da dommerne blåste kampene i gang, var det duket for noen nervepirrende minutter rundt om i fotball-Norge. Fredrikstad ville rykke ned hvis de ikke vant over Start. De vant 3-1 mens Vålerenga klarte 2-2 mot Odd Grenland. Vålerenga vant serien med ett poeng. Det var det første seriegullet på hele 21 år, og klarte dermed å dytte Rosenborg ned fra tronen i norsk fotball. De hadde sittet der i 13 år.
Starten av 2006-sesongen var ikke så bra av de regjerende mestrene. De lå helt sist på tabellen etter sju serierunder med bare fem poeng. Da sesongen var halvspilt hadde de kommet seg opp på sjetteplass. I slutten av juli kom et av de pinlige tapene mot byrival Lyn og exit fra UEFA Champions League-kvalifiseringen mot tsjekkiske FK Mladá Boleslav 5-3 i andre runde. Vålerenga hadde røket ut av UEFA Champions League året før også i tredje runde i kvalifiseringen mot belgiske Club Brugge etter straffesparkkonkurranse. Etter å ha tapt fem av sju kamper fra 22. juli til 19. august bestemte hovedtreneren Kjetil Rekdal seg for å forlate klubben. Assistenttrener Petter Myhre tok over og som en konsekvens av dette, etter å ha ledet laget til 25 av 31 mulige poeng, endte de til slutt på 3. plass og tok sin tredje medalje på like mange sesonger. Vålerenga kvalifiserte seg også til Royal League, den skandinaviske turneringen hvor de fire beste lagene fra Norge, Sverige og Danmark får delta. Der røk de ut i kvartfinalen mot svenske Helsingborgs IF.
Sesongen 2007 startet også på verst tenkelige måte for blåtrøyene fra Oslo Øst. Etter 14 serierunder hadde klubben sanket begredelige 14 poeng og scoret bare 11 mål. Det toppet seg med cuptap 3-1 mot 2. divisjonslaget Nybergsund IL-Trysil. Dagen etter - som konsekvens av det pinlige tapet - trakk hovedtrener Petter Myhre seg med umiddelbar virkning, og assistenttrener Harald Aabrekk tok midlertidig over jobben som hovedtrener. Etter det har poenghøsten blitt bedre og laget kvalifiserte seg til 1. runde i UEFA-cupen hvor de til slutt tapte 2-4, totalt, mot østerrikske Austria Wien.
I søken etter ny trener ble både Nils Arne Eggen og hans sønn, Knut Torbjørn Eggen, gitt tilbud om å ta trenerjobben i Vålerenga, men begge sa nei. Mot slutten av sesongen ansatte klubben Martin Andresen, daværende kaptein i SK Brann, som spillende manager. Mellom sesongene 2007 og 2008 ble det lagt store fremtidsplaner for Vålerenga som fotballklubb. Blant annet er det mål å doble klubbens økonomiske omsetning innen 2010.
Siden den gang vant Vålerenga Fotball cupen i 2008, og endte.
Ullevaal Stadion er den nåværende hjemmebanen til Vålerenga. Den eies av Norges Fotballforbund.
Fra Vålerenga ble opptatt i NFF i 1917 ble kretskampene i Oslo spilt på banene til Kristiania/Oslo fotballkrets. Fram til den landsomfattende Norgesserien begynte i 1937 ble derfor kretsens kamper spilt på Dæhlenengen, Frogner, Bislett, Ullevaal, Gressbanen (Holmen) og Jordal uavhengig av hvem som spilte mot hverandre.
Fra 60-tallet til 80-tallet og litt på slutten av 90-tallet var hjemmebanen Bislett Stadion. Dårlige forhold og vedlikehold gjorde at Vålerenga flyttet til Ullevaal Stadion og deler hjemmebane med landslaget.
Etter at Vålerenga flyttet fra Bislett, la de planer om et eget stadion, men dårlige resultater på banen kombinert med finansielle problemer førte til at planene, midlertidig, ble lagt på is. Etter andreplassen i 2004 og ligaseiren i 2005 hjalp skipsreder John Fredriksen Vålerenga med å slette gjelden fra 2003. Da begynte planlegging av et nytt stadion igjen. I dag jobbes det med den såkalte velodromtomta på Valle som Oslo Kommune har solgt til Vålerenga Fotball for én krone.[6] Det er planlagt at denne skal romme 22 000 tilskuere men at den også vil ha mulighet for utvidelse til 35 000 tilskuere hvis behovet skulle melde seg.[7] Her skal det foruten fotballstadion også komme skole, barnehage samt næringsareal.
Bislett Stadion har vært hjemmebane i 55 sesonger og Ullevaal Stadion i 15 sesonger.}